10 planter i høyfjellet
31. august - 6. september 2015
Stemningen var på topp da vi i uke 36 skulle begi oss ut på en sjudagers høyfjellstur. De to første dagene skulle vi være samlet hele klassen og gå ruten fra Grindsdalen via Nyastølen til Nyastølen i Friksdalen. På disse dagene jobbet vi mye med planter i høyfjellet og økologi knyttet til norsk natur. Den tredje dagen ble vi splittet opp i mindre grupper og skulle følge individuelle ruter fra Nyastølen tilbake til Sogndal. I de siste dagene skulle vi jobbe med mål vi hadde satt oss selv på forhånd. Ett av min gruppes mål var å utforske områdene rundt ruten og leirplassene våre for å finne og lære om planter fra floraen vår. Her skal jeg presentere ti arter vi fant på turen.
 |
| Fjellsyre. (Fjellsyre, 2010) |
Fjellsyre
Fjellsyre har nyreformede blader og røde frukter i toppen. Den vokser på fuktige steder i fjellet og kan bli fra 10-30 cm lang.
Tradisjonelt er den brukt som en kilde til C-vitamin i polare strøk. Den inneholder derimot mye oksalsyre som ikke er sunt i store mengder. Derfor inntas fjellsyre ofte med melk.
 |
| Kartlav. (Eget bilde) |
Kartlav
Kartlav er en type skorpelav som vokser som gulgrønne flak på berg og steiner i fjellet. Flakene har sorte kanter som kan se ut som et kart med landrgrenser. Derav navnet kartlav. Den vokser sakte men med jevnt tempo og kan derfor brukes til å datere steiner fra for eksempel isbreer som har trukket seg tilbake. I Norge vokser de i gjennomsnitt 1mm per år.
 |
| Reinlav. (Eget bilde) |
Reinlav
Reinlav er en type busklav som er utbredt i fjell, skog og tundra. Den kritthvite fargen kan dekke hele hauger og kan minne om snø fra lang avstand. Villreinens næringsopptak er 90% reinlav og denne planten har derfor fått dette navnet. Lavene kan bli 3-15cm høye "dotter" som er spesielt myke å ligge på. Reinlav tåler store temperaturendringer.
 |
| Einer. (Einer, 2015) |
Einer
Einer kan bli opptil 15 meter høy men de som vokser på høyfjellet er ofte bare lave eller krypende busker. Den ha bær som bruker to år på å modnes. Det første året er bæret grønt og det andre året får det en gråblå farge. Einer liker seg på tørre steder som beitemark og hei i fjellet.
Einer har blitt brukt til låvevegger, hesjestaur, sledemeier, medisin og krydder.
 |
| Blåbær. (Eget bilde) |
Blåbær
Blåbær er en lyngplante som danner store tepper på skogbunner, myrer og heier. Planten vokser under og over bakken. Den har krukkeformede kroner og blåe saftige bær.
Bæret er rik på antioksidanter og er brukt til saft, syltetøy, vin, likør og mageregulerende middel.
 |
| Tyttebær. (Tyttebær, 2010) |
Tyttebær
Tyttebær er også en lyngplante som vokser i skog og hei. Den har tykke og grønne blader som holder seg på gjennom hele vinteren. Blomstene er rødhvite og bærene har en sterk rødfarge.
Tyttebær er mye brukt i matlaging i form av syltetøy eller gele. Bærene har også blitt brukt mot forkjølelse og som likør.
 |
| Dverggråurt. (Dverggråurt, 2008) |
Dverggråurt
Dverggråurten vokser i små tette tuer i snøleier, flytjord og beitemark. Blad stengel og kurvblad er hårete for å beskytte mot kulde og tørke på fjellet. Den gråe fargen kan få bakken til å få en grålig farge der den har utbredt seg.
 |
| Fjellkattefot. (Fjellkattefot, 2004) |
Fjellkattefot
Navnet kommer fra at kurvene er myke og kan minne om katteføtter. Akkurat som dverggråurten har kattefoten hårete rosettblader. Den vokser på tørre enger, berghyller og reinroseheier.
Fjellkattefot er vanlig i hele den norske fjellkjeden.
 |
| Engsmelle. (Engsmelle, 2001) |
Engsmelle
Engsmellens blomst er begerformet og hvit. Den har rette stengler og vokser på enger, langs veikanter og på setervoller.
Navnet kommer fra at barn brukte å presse blomsten mot håndflaten for at den skulle briste med et smell. Bladene og røttene har blitt brukt som erstatning for grønnsaker.
 |
| Rosenrot. (Rosenrot, 2005) |
Rosenrot
Rosenrot er en kjøttfull plante med kraftige blader. Stengelen er dekket av blader og ender opp i gule blomster. Den vokser på berg, vierkratt, enger og heier.
Rosenrot har mye C-vitamin og har blitt brukt som legemiddel til å behandle alt fra sårskader, hårtap og hodepine. Den har også rykte på seg for å forhindre brann dersom du planter den på taket.
Dette er bare en smakebit på alle plantene vi snakket om underveis på turen. Dagene var så tettpakket med nye planter som skulle presenteres at det ble ganske vanskelig å huske alle detaljene. Når vi fikk gå for oss selv fikk vi utforske mer i vårt eget tempo. Jeg følte jeg lærte mange nye planter, selv om det var mange som gikk meg hus forbi. Kanskje det hadde vært bedre å bare konsentrere seg om noen få planter om gangen. Jeg var også bekymret for at vi skulle glemme målene vi hadde for turen hjem ettersom vi fikk styre alt selv. Dette hadde jeg ikke trengt å bekymre meg for. Da vi gikk til Synnevaskjer og Blåfjell fant vi flere av artene vi hadde snakket om tidligere og noen nye vi var nyskjerrige på. Dette skapte diskusjon og repetisjon av hva vi hadde lært tidligere.
Litteraturliste:
Fjellsyre. [Bilde] (2010). Hentet fra http://www.udstuen.net/gallery2/index.php/DyrPlanter/Planteriket/1Blomster/Fjellsyre/Fjellsyre06
Einer. [Bilde] (2015). Hentet fra http://www.kristvi.net/flora/Traer/einer.htm
Tyttebær. [Bilde] (2010). Hentet fra http://www.anjahsh.no/Sor-Varanger/Bilder/Flora/lyngfamilien.html
Dverggråurt. [Bilde] (2008). Hentet fra http://www.kristvi.net/flora/D/dverggraaurt.htm
Fjellkattefot. [Bilde] (2004). Hentet fra http://www.kristvi.net/flora/F/fjellkattefot.htm
Engsmelle. [Bilde] (2001). Hentet fra http://www.kristvi.net/flora/E/engsmelle.htm
Rosenrot. [Bilde] (2005). Hentet fra http://www.kristvi.net/flora/R/rosenrot.htm
Nilsen A. J. (u.å.) Lav. Hentet 27.10.2015, fra http://ndla.no/en/node/68989
Kristoffersen, T. (2007). Det blomstrende
fjellet. Bergen: Vigmostad & Bjørke AS.