Hurrungane

Hurrungane

26. – 28. April

Når dagene ble lengre og solen varmet snødekket ble det sesong for vårskikjøring. Derfor dro vi opp til Ringsdalen i Hurrungane i tre dager for å gå toppturer. Formålet var å bli bedre på veivalg i bratt terreng, få bedre kjennskap til snødekket, kjøremønster i grupper, teknikker for glissade, sikringsmiddel i snø, redning på snødekt bre og bruk av GPS.

Første dag gikk til rigging av leir og tørrtrening av ulike teknikker. Vi ble delt i tre grupper og roterte på tre poster. Én post fikk ut på å bruke GPS i kombinasjon med kart og kompass. En annen post handlet om bevegelse i bratt terreng, glissade, hvordan man stopper et fall, vendinger med ski og hvordan å ta av og på ski i bratt terreng. Den siste posten var en gjennomgang av redning på bre hvor vi fikk bruke sikringsmidler i snøen. Dette var enten en isøks, en spade eller et snøanker.

De to andre dagene gikk til toppturer på Dyrhaugstind og Lauvnostind. Vi fikk innleid flere veiledere slik av vi kunne gå til toppen i mindre grupper. Fordelen med dette var at det ble lettere å kunne stille spørsmål og være aktiv i kommunikasjonen med veileder. På turen opp mot Lauvnostind gravde vi en snøprofil for å sjekke lagdelingen i snødekket og se på forskjellige snøtyper.

På Dyrhaugstind ble været noe værre en da vi gikk på Lauvnostind. Sikten ble dårligere og det kunne ha vært nødvendig med ekstra hjelpemidler. På grunn av det lite komplekse terrenget på dyrhaugsryggen ble det ikke nødvendig med GPS, men jeg har tenkt å skrive noe om dette her:

GPS

GPS skal kun brukes som et supplement til kart og kompass (Horgen, 2010). Elektronisk utstyr i kulden går fort tom for strøm og er ikke like pålitelig som et fysisk kart. Når man bruker GPS på tur er det som oftest for å finne sin posisjon, sette et veimerke eller navigere direkte mot en koordinat.

Alle GPS-er bruker koordinater for å vise hvor man er. Her brukes det et system med en rutenettkode, f.eks. 32V, og to sjusifrede tall. Det første av de sjusifrede tallene er østlige koordinater og det andre er nordlige. Ved å lese av disse tallene på GPS-en kan du bruke kartet og koordinatsystemet der for å finne din nøyaktige posisjon (+/- 5 meter).

Ofte når man skal navigere uten sikt i komplisert terreng kan det være lurt å merke av kritiske punkter på GPS-en. Dette kan f.eks. være et punkt i et skjær som er utenfor rekkevidde av skred som man helst vil unngå. Ved hjelp av GPS-en kan du da vite om du befinner deg på riktig sted.

De fleste GPS-er har også en funksjon som lar deg navigere mot en koordinat. Da kan du bruke GPS-en som et kompass og navigere via dette. Mange GPS-er registrerer også hvor du har vært slik at du lett kan finne tilbake igjen.

Kilder:
Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS