Kjeks og singelliv

2. - 6. november 2015

Siste tur for høstsemesteret ble en femdagers tur under Storehogen ved Kaupanger hvor fokuset skulle være på matlaging overnatting uten telt og felles leirliv i grupper. De siste tre dagene skulle alle gruppene skilles og følge en egen rute med egne mål og aktiviteter. En av disse nettene skulle tilbringes alene og vekk fra gruppen for å kjenne på det å være alene i skogen. Denne ekskursjonen la aldri opp til at vi skulle gå lange distanser eller dra på toppturer, men fokuserte heller på det å bo i skogen på en komfortabel men fortsatt bærekraftig måte. I dette innlegget har jeg tenkt å legge vekt på hvordan vi bygde og brukte leirene våre for å oppnå dette.

Første dag etablerte vi leir ved Bjørkestølen. Klassen vår var så stor at vi fikk tre forskjellige områder hvor gruppene ble fordelt. Min gruppe ble plassert i en lysning med utsikt mot fjorden og det majestetiske fjellet Bleia. Vi hadde med presenninger som vi strakk mellom to trær. Våre presenninger var ganske små så vi brukte sportsteip og hyssing for å spleise to sammen. De ble hengt opp med hyssing, treplugger og et belte i stedet for mer brutale midler som spiker og skruer. Bålplassen ble etablert ved at vi skar vekk et stykke torv og la det til siden, slik at vi fikk et hull med bare jord vi kunne tenne bål i. Dette er skånsomt mot vegetasjonen rundt og sørger for at det ikke blir stygge svimerker i skogbunnen når vi er ferdige. Bålplassen ble også plassert mellom alle gapahukene slik at bålet hadde en sentral plass i leiren. Ifølge Den Norske Turistforening (u.å.) skal bålet være ”et lunt samlingspunkt, man skal kunne sitte rundt det alle sammen, både for å spise og for å høre historier. Bålet skaper en lun og varm stemning, og de blafrende flammene gir sinnsro.”

Neste dag gikk vi i gang med å lage en kokegrop. Dette gikk jeg gjennom i detalj i forrige innlegg og vil derfor bare nevne noen momenter som var forskjellige denne gang. Den store forskjellen var at vi hadde med oss en 5.5kg tung kalkun. Denne hadde betydelig større volum enn lammelårene og krevde derfor lengre tid for å bli ferdig. Vi fant ut at den optimale tiden ville vært rundt 8 timer. En annen forskjell var at vi traff grunnfjellet når vi gravde kokegropen og brukte den som bunn. Dette var en fatal feil. Varmen fra bålet spredde seg nedover i fjellet og førte til at bunnen på bålgropen ikke holdt varmen gjennom koketiden. Vi var også alt for utålmodige og gravde ut kalkunen etter bare fem timer. Dette førte til at mye av kjøttet ikke var stekt og måtte stekes på bålet etterpå.

Tredje dag tok vi farvel med de andre gruppene og la ut på vår planlagte ferd gjennom Kaupanger og mot området under Pikkhaug. Turen vi hadde lagt opp til var på ingen måte lang, så innen kort tid ankom vi leirplassen. Dette var en allerede etablert leirplass med mange tillagde stokker for å lage gapahuk. Tre av stokkene var plassert over bålplassen med en kjetting hengende fra toppen, slik at vi kunne feste gryten vår i den. Rundt bålet var det plassert store trestammer som vi kunne bruke som benker. Dette var en stor kontrast til vår forrige leirplass hvor vi nærmest kirurgisk gjorde små inngrep i omgivelsene for å bevare dem. Her hadde det blitt bestemt en permanent bålplass og lagt til rette for at flere kan bruke den. Når bålplassen allerede var etablert var det lite vi trengte å gjøre annet enn å sanke ved og fyre bål.

Denne dagens middag ble en fantastisk god suppe. Senere dro vi frem desserten; Smores. Dette er en amerikansk oppfinnelse som består av å grille kjeks med marshmallow og sjokolade i midten. Marshmallowen og sjokoladen smelter og renner ned på kjeksen. Denne prosessen danner en smaksbombe av sukker. Vi satt sammen ved leirbålet og nøt denne gastronomiske delikatessen til det ble sent på kveld.

Denne natten skulle vi finne et eget sted vekk fra gruppen hvor vi skulle sove alene. Jeg bestemte meg for å legge meg ved et falt tre som ga meg delvis ly og støtte under hodet. Jeg skar vekk litt torv og lagde meg en lite bål som jeg stekte nattmat på. Dette var en særdeles enkel leirplass som ikke krevde noen inngrep. Mens jeg spiste nattmaten min ble jeg var på lyder rundt omkring meg. Bålet hadde blitt mindre og mørket hadde krøpet sakte men sikkert mot meg. Til slutt var det helt mørkt. Øynene mine hadde tilpasset slik at jeg kunne se stjernehimmelen over meg, men mørket på skogbunnen var ugjennomtrengelig. Dette førte til at hjorten turte å nærme seg. Gjennom natten hørte jeg lyder av hover fra stiene og parringsrop fra skogen.

Når alle hadde funnet hjem og spist frokost neste dag marsjerte vi mot Hesteggi og Sogndal. Ved kanten mot Sogndal fant vi et utkikkspunkt hvor det var mulig å sette opp gapahuk og lage leirbål. Vi så spor her og der etter bål men ingen etablert bålplass. Siden dette var et såpass populært sted å fyre bål bestemte vi oss for å samle inn steiner og lage til en ordentlig bålplass. Her bestemte vi oss for å eksperimentere med pizzasteking og forskjellige bakster på bål. Jeg stekte et par kanelsnurrer som ble ganske gode. Nok en gang var vi mette og fornøyde når vi la oss i soveposen. Siste etappe morgenen etter gikk unna på kort tid. Vi var klare til å omfavne sivilisasjonen igjen. Etter en dusj så klart.

På denne turen fikk vi prøve oss på å lage en stor variasjon av leirplasser. De første dagene måtte vi utøve sporløs ferdsel til tross for vår enorme gruppe. Dette betydde at vi måtte være bevisst i valg av sovested, bålplass og kokegrop. For- og etterarbeidet ble derfor stort. På vår andre leirplass var alt tilrettelagt for oss. Å forlate stedet slik det var når vi kom ble en enkel sak. Da kunne vi fokusere mer på tilberedning av mat og spesielt gode desserter. Alenenatten derimot ble preget av minimalisme. Bålet var beskjedent og inngrepene små. Dette var likevel grunnen til at natten ble rik på opplevelser. Hadde jeg fyrt et stort bål og laget mye lyd ville jeg aldri ha kommet så nært hjorten. Vår siste leir ble et forsøk på å skåne terrenget rundt fra tilfeldig bålfyring. Vi håpte at vår nyetablerte bålplass kom til å bli den faste bålplassen ved utkikkspunktet.

Litteraturliste:

Den Norske Turistforening (u.å.). Etablering av leirsted Hentet 27.11.2015, fra http://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1386595&within_tid=1385931