Å ferdes på bre - hjelpetalje

14. - 18. september 2015

Den lenge etterlengtede turen til Jostedalen var endelig kommet. Her skulle vi lære hvordan vi kan trygt ferdes på bre. På programmet var stegjernsteknikk, innbinding i taulag, vandremetode på bre og redning fra bresprekk. På grunn av mye nedbør fikk vi også være med på instruktørenes tankeprosess når de vurderte risiko for steinras under innmarsjen til breen. Noe jeg fikk mye øvelse i var redning fra bresprekk. Her skal jeg vise stegene i en grunnleggende redning på bre.

I dette eksempelet bruker jeg moment fra undervisningen på Tuftebreen og redning beskrevet i Haslene's Breboka. Håndbok i brevandring (2008):

Et taulag vandrer på en bre. I taulaget går Torjus fremst, Marie er nummer to, Frida nummer tre og Nikolaj går bakerst. De kommer til en sprekk og Torjus presterer å falle nedi. De tre andre klarer å holde ham men klarer ikke å dra ham opp igjen for egen maskin. De må nå iverksette en redning.

Steg 1: Avlaste tauet

Frida og Nikolaj drar ekstra hardt i tauet for å holde mesteparten av vekten til Torjus. Marie har da mulighet til å sette en isskrue i isen. Den festes til tauet via den fremste klemknuteslyngen hun har. Når hun er ferdig signaliserer hun til Frida og Nikolaj at de kan forsiktig avlaste tauet. Marie følger da med og sørger for at klemknuten holder på tauet. Idet Torjus henger kun på isskruen signaliserer hun at tauet er avlastet.

Alternativ:

Dersom hun ønsker større bevegelsesfrihet kan hun bruke en slynge mellom isskruen og klemknutelsyngen. Hun er da friere til å stå oppreist og bevege seg.

Steg 2: Få kontakt

Marie vil nå sjekke om Torjus er skadet og ved bevissthet. Marie tar da sin bakerste klemknute og setter den foran klemknuten til isskruen. Deretter fester hun en slynge fra knuten og til sin egen sele. Hun kan nå binde seg ut av hovedtauet og gå frem til kanten. Marie må da sørge for å ha klemknuten bak seg slik at hun ikke kan falle uti (se bilde). Hun får kontakt med Torjus og kan da sette opp en hjelpetalje.

Alternativ:

Dersom hun har brukt en lang slynge mellom isskruen og tauet og kanten ikke er for langt unna kan hun be Frida og Nikolaj slakke tauet til hun kan se over kanten. Da trenger hun ikke å binde seg ut. Men i dette tilfellet er kanten for langt unna.

Steg 3: Sett opp en hjelpetalje

Marie går tilbake til isskruen og tar frem hjelpetauet gruppen har med seg. I den ene enden knyter hun en åttetallsknute og fester den inn i isskruen med en karabin. Lengre inn på tauet klipper hun på en skrukarabin som skal ned til Torjus. Den andre enden av tauet sendes bakover til Frida og Nikolaj. Marie går da til kanten igjen og senker karabinen som nå ligger i en løkke ned til Torjus. Hun gir beskjed til Torjus at han må feste den i selen sin, og at han må huske å etterstramme klemknuten sin når de skal dra ham opp.

Alternativ:

For å spare tid kunne Marie ha gjort klart hjelpetaljen før hun gikk frem til kanten for å få kontakt med Torjus. Dette er kun hvis hun allerede vet at Torjus er bevisst og kan feste seg inn i hjelpetauet på egenhånd.

Steg 4: Dra personen opp

Marie inntar da en plass hvor hun står godt og signaliserer til Frida og Nikolaj at de skal begynne å dra. I takt og forsiktig drar de Torjus oppover. Torjus strammer nå sin klemknute slik at dersom de andre skulle glippe taket på hjelpetauet så vil han henge i hovedtauet og ikke falle helt ned igjen. Marie, Frida og Nikolaj fortsetter helt til Torjus er kommet over kanten. Slik som hjelpetaljen er satt opp vil de kun dra halvparten av vekten til Torjus.Dette kalles en 1:2-talje Når Torjus er kommet opp begynner arbeidet med å behandle eventuell skade. I denne situasjonen er Torjus uskadd så Marie knyter seg inn i hovedtauet igjen. Torjus tar ut isskruen mens taulaget trekker seg vekk fra sprekken slik at han ikke faller nedi igjen.

Alternativ:

Dersom dette hadde vært redning på snødekt bre hadde hjelpetauet gravd seg ned i snøen når de prøvde å dra Torjus opp. Da kunne Marie plassert isøksen sin på tvers ved kanten og lagt tauet over for å forhindre dette.

I løpet av turen fikk vi øve på hjelpetaljen flere ganger. Jeg var så fascinert av prosessen at jeg ble med på avansert redning den siste dagen på bre. Da gikk vi igjennom hvordan man kan lage en talje som lar deg løfte bare en tredjedel av vekten (1:3-talje). Hjelpetalje og redning ble den delen av turen jeg følte jeg fikk til best. Vandremetode på bre derimot ble en kjempestor utfordring. Å navigere trygt i blåisen uten å sette hele taulaget i fare var en veldig vanskelig oppgave. Jeg fikk prøve å gå først for å velge rute og sette skruer og ble overveldet av alle faktorene jeg måtte passe på samtidig. Dette førte til at det gikk ganske treigt. Er det noe jeg ønsker å jobbe mer med er det nok dette. Etter fem dager med intensiv breundervisning var både hodet og føttene slitne og jeg var klar for hjemreise.

Referanseliste:

Haslene, S. (2008). Breboka. Håndbok i brevandring. Den Norske Turistforening. Oslo