Diktator eller kommentator?
De to forrige skoleår har jeg vært med på høsttur regissert av tredjeårsstudenter. I år var det min tur å ta med andre elever på tur. Vi var to stykker som planla og gjennomførte en tur med seks første og andreårsstudenter. Turen vår gikk til fimreiteåsen hvor vi lå i leir i to netter. Vi brukte tiden vår der på å undervise i grunnleggende leirliv og matlaging. Det ble også viet en del tid til navigasjon med kart og kompass.
Som friluftslivsveileder er det viktig å tenke på hvilken rolle man har i deltakerenes læring. Noen ganger er det lurt å ta styringen og kjøre et opplegg, andre ganger kan det være hensiktsmessig å la gruppen jobbe med et problem på egenhånd. Utfordringen her er å vite når man skal ha hvilken rolle. Priest & Gass beskriver i boken Effective leadership in adventure programming (2005) tre forskjellige lederstiler som passer til ulike situasjoner:
Autokratisk lederstil
I en autokratisk lederstil er det veilederen som tar de endelige beslutningene. Det er lite rom for prøving og feiling hos deltakerne og det er derfor mye innslag av deduktiv læring. Autokratisk lederstil brukes ofte i situasjoner der det er tidsnød eller en viss risiko knyttet til aktiviteten. Dette er fordi veilederen må ha kontroll på gruppen og gjennomføre opplegget på en tryggest og mest effektiv måte.
Abdikratisk lederstil
Den abdikratiske lederstilen er den rake motsetningen til autokratisk lederstil. I abdikratisk lederstil har veilederen en minimal rolle. Veilederen kan konkretisere en oppgave og rammene for den, men spiller en minimal rolle i gruppens diskusjoner og avgjørelser. Her er veilederen kun en resurrsperson dersom det trengs. Fordelen med denne lederstilen er at gruppen får jobbe med et problem på egenhånd og prøve og feile. Dette krever derimot at man har en god sikkerhetsmargin og mye tid til rådighet.
Demokratisk lederstil
Den demokratiske lederstilen er en mellomting mellom abdikratisk og autokratisk lederstil. Her har deltakerne stor frihet men styres av veilederen for at alle skal være inkluderte og at oppgaven skal bli gjort. Veilederen tar ikke avgjørelsene men forsøker å hjelpe gruppen til å ta gode avgjørelser sammen. Denne lederstilen passer situasjoner der du har tid og margin til prøving og feiling, men ser at gruppen trenger veiledning for å gjennomføre en oppgave.
Underveis på turen måtte jeg og min samarbeidspartner skifte mellom de forskjellige lederstilene etter hva som passet situasjonen. Det kan være vanskelig å identifisere når det trengs en spesifikk lederstil og hvilken man skal bruke. Et eksempel kan være at når vi skulle navigere oss frem til leir brukte vi en blanding av demokratisk og abdikratisk lederstil. Dette var fordi vi hadde god tid og det var ingen risiko knyttet til aktiviteten. Her fikk deltakerne prøve og feile. Hvis vi så at deltakerne var i tvil eller var på vei i feil retning, så steppet vi inn, tok en mer demokratisk tilnærming hvor vi stilte noen ledende spørsmål før vi trakk oss tilbake igjen. Dette håpte vi skulle gi mest mulig effektiv læring.
Litteraturliste:
Priest, S., & Gass, M. (2005). Effective leadership in adventure programming (2nd ed.). Champaign, Ill: Human Kinetics.