Egenferd

Egenferd i Jotunheimen
3. – 6. April

Som et ledd i opplæringa om selvstendige og gode veivalg fikk vi i oppgave å planlegge og gjennomføre en tur i henhold til nordisk ferdsel. Jeg gikk sammen i en gruppe med tre andre og begynte å planlegge turen. Etter mye frem og tilbake falt valget på vakre Jotunheimen. Planen var å bruke fire dager fra Tyin til Turtagrø.

Fra første dag ble vi var på hvor mye enklere det er å gå i en liten gruppe og hvor mye mer effektiv man kan være. Kilometerene raste over tyinvatnet og vi var raskt blant fjellene i Jotunheimen. Vi ble utfordret på vår kunnskap med kart og kompass samt vår evne til å lese landskapet. Varierende vær førte til at vi måtte bruke både peiling og kompasskurs for å gjøre trygge veivalg.

Vi sov to netter i telt og den siste natten på hytte. Gruppen var på fire velvokste mannfolk, men med god kommunikasjon og rutiner var det fortsatt god plass i teltet. Samarbeidet innad i gruppen fungerte såpass bra at vi gikk hele veien fra Olavsbu til Turtagrø på én dag. Vi var effektive om dagene og klarte å holde energien oppe både mentalt og fysisk gjennom hele dagen. Det overskuddet vi hadde på dag tre førte til at vi pushet hverandre til å utnytte dagen (og kvelden). Det endte opp med at vi kom frem en dag tidligere enn planlagt.

Jotunheimen består av bratte fjell og mye skredutsatt terreng. For at vi skulle holde oss trygge både når vi gikk og ved leiren, måtte vi ta forhåndsregler. Da var 1:3 normen (som er skrevet om tidligere) god å ha. Men vi var også innom en annen metode som heter 10-gradersmetoden.

10-gradersmetoden
Denne metoden går ut på at et skred i fart begynner å stoppe opp når underlaget er cirka 10 grader. På samme måte som 1:3 regelen benytter forholdstall til å beregne skredbane tar også 10-gradersmetoden utgangspunkt i høyden til henget.

Først må man måle høydemetrene fra øverste mulige løsneområde på en fjellside til stedet på kartet hvor helningen på bakken når 10 grader. Deretter tar du antall høydemeter og måler 2/3 av disse ut fra 10-graderspunktet. La oss si at høyden her var 150 høydemeter fra øverste mulige løsneområde til 10-graderspunktet. Da må du være 100 meter unna 10-graderspunktet for å være trygg.

Denne metoden er mer nøyaktig og tar høyde for plutselige endringer i bratthet i skredbanen. Trange daler der det ikke er trygt å gå ifølge 1:3 normen kan være trygt å gå ifølge 10-gradersmetoden. (Horgen, 2010)

Kilder:
Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS