Egenferd i Jotunheimen
3. – 6. April
Som et ledd i opplæringa om selvstendige
og gode veivalg fikk vi i oppgave å planlegge og gjennomføre en tur i henhold
til nordisk ferdsel. Jeg gikk sammen i en gruppe med tre andre og begynte å
planlegge turen. Etter mye frem og tilbake falt valget på vakre Jotunheimen.
Planen var å bruke fire dager fra Tyin til Turtagrø.
Fra første dag ble vi var på hvor mye
enklere det er å gå i en liten gruppe og hvor mye mer effektiv man kan være. Kilometerene
raste over tyinvatnet og vi var raskt blant fjellene i Jotunheimen. Vi ble
utfordret på vår kunnskap med kart og kompass samt vår evne til å lese
landskapet. Varierende vær førte til at vi måtte bruke både peiling og
kompasskurs for å gjøre trygge veivalg.
Vi sov to netter i telt og den siste
natten på hytte. Gruppen var på fire velvokste mannfolk, men med god
kommunikasjon og rutiner var det fortsatt god plass i teltet. Samarbeidet innad
i gruppen fungerte såpass bra at vi gikk hele veien fra Olavsbu til Turtagrø på
én dag. Vi var effektive om dagene og klarte å holde energien oppe både mentalt
og fysisk gjennom hele dagen. Det overskuddet vi hadde på dag tre førte til at
vi pushet hverandre til å utnytte dagen (og kvelden). Det endte opp med at vi
kom frem en dag tidligere enn planlagt.
Jotunheimen består av bratte fjell og mye
skredutsatt terreng. For at vi skulle holde oss trygge både når vi gikk og ved
leiren, måtte vi ta forhåndsregler. Da var 1:3 normen (som er skrevet om
tidligere) god å ha. Men vi var også innom en annen metode som heter
10-gradersmetoden.
Denne metoden går ut på at et skred i fart
begynner å stoppe opp når underlaget er cirka 10 grader. På samme måte som 1:3
regelen benytter forholdstall til å beregne skredbane tar også
10-gradersmetoden utgangspunkt i høyden til henget.
Først må man måle høydemetrene fra øverste
mulige løsneområde på en fjellside til stedet på kartet hvor helningen på
bakken når 10 grader. Deretter tar du antall høydemeter og måler 2/3 av disse
ut fra 10-graderspunktet. La oss si at høyden her var 150 høydemeter fra
øverste mulige løsneområde til 10-graderspunktet. Da må du være 100 meter unna
10-graderspunktet for å være trygg.
Denne metoden er mer nøyaktig og tar høyde
for plutselige endringer i bratthet i skredbanen. Trange daler der det ikke er
trygt å gå ifølge 1:3 normen kan være trygt å gå ifølge 10-gradersmetoden.
(Horgen, 2010)